Fra blendahvitt til living color

I gårdagens Aftenposten går Kulturministeren ut i fra at inntekt er utslagsgivende for hvem som oppsøker kunst og-kulturinstitusjonene. Den største faktoreren er nok RELEVANS. Etter min erfaring med publikum både ved Nationaltheatret, Riksteatret og Momentum, samt i programkomiteen for Mangfoldsåret 2008 er det nettopp programmering som er utslagsgivende.

På Ibsenfestivalen for mange mange år tilbake var «hele Grønland» på Nationalttheatrets amfiscene for å se Et Dukkehjem fra Pakistan. «Nora» var en av Bollywoods største stjerner – dermed et trekkplaster. Lite ante nok publikum innholdet i forestillingen. Samt at den hadde blitt nektet spilt flere steder i Pakistan og India. Da forestillingen begynte satt ungene rakryggede i finstasen med cola og potetgull. Mor satt noe forsiktig og tilbaketrukket, mens far satt ytterst på stolen, klar med kamera for et snap-shot av filmstjernen. Etterhvert som forestillingen skred frem sovnet ungene, far satt noe mutt og muligens sjokkert lent bakover, fotograferingen var ikke lenger tema, mens mor satt ytterst på stolen og gråt sjenert. En sterk opplevelse for dem og for meg.

I den sammenheng var hverken inntekt, teatrets arkitektur eller det ukjente noen som helst terskel eller hindring. De klarte utmerket å både kjøpe billetter, ta T-banen til Nationaltheatret stasjon og vite at selve teatret er bygget som ligger ved siden av.

Teatrene er også fullt klar over at det er damer som meg med høyskoleutdanning mellom 40- 50 som både igangsetter, kjøper billetter og går i teatret. Noen av de få gangene jeg som publikumansatt så vårt motsatte kjønn gjøre det samme var med STRINDBERG .

Selvfølgelig er det som Hadia Tajik nevner behov for pumblikumsutvikling, men da koblet til programutvikling med relevans til det globaliserte samfunnet vi alle er en del av. Det var Arts council England  som lanserte begrepet «Audience development», som står nærmere beskrevet på både nettsiden deres og i rapporten fra EENC lenger ned på siden.

EU´s nye strategi for 2014-2020 Creative Europe Programme satser sterkt på PUBLIKUMSUTVIKLING og bestilte denne rapporten – Audience building and the future Creative Europe Programme, hvor jeg hadde gleden av å bidra på vegne av European Expert Network on Culture (EENC)

Mitt favorittsitat er fra Joan Didion – We tell ourselves stories in order to live. Det må også kunst og kulturlivet ta innover seg at det finnes mange ulike historier. Slik Dostojevski og hans verdensanskuelse og blikk på sannheten i «Forbrytelse og straff» hvor alle stemmene/leieboerne utgjør «sannheten» gjennom en dialog hvor alles vitneutsagn danner helheten.

Og det finnes arenaer hvor alle disse historiene lever godt, blant annet på Open expression på Cafeteatret.

Se også hva som rører seg hos NORSK PUBLIKUMSTUVIKLING

Advertisements

0 comments on “Fra blendahvitt til living color

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: