4 er ikke alltid 2+2 – når prinsippryttere og byråkratisslaver styrer verden

Verden er litt rar for tiden. Det er et stort gap mellom det som er politiske intensjoner og ideologier til det som faktisk foregår. Og jeg undres på hvorfor. Når man undrer dukker det også opp betraktninger og svar. For å begynne med det siste først. I dagens Aftenposten er det en kronikk forfattet av Olav Thon med overskriften «Hvorfor Europa er i krise?»  Han kommer med en god beskrivelse av den store sammenhengen over hvordan dette fenomenet påvirker samfunnet på alle plan.

For en måned siden postet jeg denne: The divided brain på min Facebookside. Dagen etter var det en annen kronikk i overnevnte avis av to professorer ved NTNU som skrev: Det regelstyrte samfunn. Til og med Harry Potter og Føniksordenen har dette som hovedtema, og hva det gjør med oss som frie tenkende, skapende, innovative og handlende individer i en samfunnskontekst.

Nå om dagen er det fullt av Politi på Jernbanetorget. Det står å lese på politibilene at de er til for en tryggere hovedstad. Og det er vel og bra, men det som fortsatt undrer meg er hvordan har  vi endt opp med så mange mennesker som IKKE  har det bra?

For å se på vårt land spesielt er vi full av motsetninger. Vi har et bilde av oss selv som fredsnasjon, men er samtidig er av verdens største produsenter og eksportører av våpen. Les gårsdagens The Guardian som trekker den samme linjen til miljøvern. Når vi kommer til mitt fagområde utdanning hevder vi å ha verdens beste utdanning samtidig som vi nå følger USA og Canada, og nærmer oss en Dropout prosent på 31 i videregående skole. For å understreke vår tenkning og handling er det bare å se på gårsdagens oppslag angående inndelingen av klasser på Bjerke skole. En av de interessante aspektene som kom ut av det ble påpekt av Aftenpostens redaktør i dagens utgave av Kultur & meninger med overskriften «Smak av dobbeltmoral – nei til delte klasser. Ja til delte skoler.»

Da Anne Bamford og jeg reiste landet rundt for å kartlegge kunstfag og opplæring på vegne av Kunst og kultursenteret gikk det som en rød tråd dette gapet mellom intesjoner via diverse planer til hva som faktisk foregår i praksisfeltet. Når vi påpekte dette ovenfor diverse mennesker var svaret alltid » Jammen det står at det skal være sånn!» med henvisning til planer. Men er er ikke bare «sånn» det er mange ulike tolkninger og utførelser basert på alle involvertes egne ideologier, kompetanse og kulturell bakgrunn.    4 er ikke alltid 2+2! Det er derfor vi trenger kunstfagene i skolen. Det eneste faget som ikke krever et fasitsvar.

Advertisements

0 comments on “4 er ikke alltid 2+2 – når prinsippryttere og byråkratisslaver styrer verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: